Aller først: Jeg hater kjedebrev, eller tagging som det heter her. Men fordi jeg, kremt, er glad i oppmerksomhet, svelger jeg selvsagt alt av prinsipper og blottlegger små og store saksopplysninger om meg selv: (For første og siste gang, altså. Heretter blir det seriøse saker!)

 

1. Hater våte teltturar og dagar utan sjokolade

 

(hadde jeg hatt et snev av teknisk innsikt, skulle det her ha vært et bilde med meg og stratosen min i kvitt sengetøy her)

 

2. Har vore statist i ein film med Anneke Von der Lippe

 

(og her sjølvsagt filmsnutten)

  

3. Var kjærasten til vokalisten i eit death metal-band på 80-talet (Berre for å illustrere kor tøff eg har vore, asså. Hå hå.)

 

(Her eit bilete av meg med blåsvart hår og ein maske av sminke)

 

4. Er i ferd med å stuplande som realist etter å ha svevd rundt som idealist

 

( meg i sofaen framfor TV`en med hjernedaudt blikk)

  

5. Sugde på tommelen, og trudde eg kunne fly til eg var sju, okay då, åtte år. (Eigentleg er eg enno overbevist om at eg virkeleg kunne fly..)

 

(Tingeling her)

 

6. Synes sjølv eg har usedvanleg vakre føter! Heilt sant – dei er perfekte. Nokså søte om  eg skal driste meg til å skryte av meg sjølv.

 

(mine føter vakkert innramma av rosa silke og vakkert lakkerte negler (som eigentleg ikkje hadde funka i virkeligheita fordi dei er svarte og blå etter hasardiøst fotballspel))

  

  1. Foretrekker det amerikanske: Be anything you can be, (Eller som Aristoteles meiner: vi må nytte alt potensialet i oss for å verte fullendte menneske) i staden for det typisk norske; Du skal ikkje tru at du er noe.

(Tingeling bak pulten til Anne Grosvold her)

 

Tagger ikke videre altså, det får vera grenser for eting av prinsipper..

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende